I 2019 var det Fats Domino som var fokusartist

Sangeren, komponisten og pianisten Fats Domino blir regnet som en av dem som la grunnlaget for musikkformen vi i dag kaller rock, Med en karriere som strekker seg over mer enn fem tiår, som har produsert over 25 gull-singler og solgt over 65 millioner plater. Vi valgte å minnes ham med en tributekonsert under Sementblues 2019.

Til tross for hans eventyrlige karriere og suksess og mange anerkjennelser, var Fats alltid en svært ydmyk mann med et smil som lyste opp i et rom.

Antoine "Fats" Domino ble født i bydelen Lower Ninth Ward i New Orleans, LA, den 26. februar 1928. Hans foreldre Antoine Domino Sr. og Donatile Gros Domino ble født i Vacherie, LA.

Antoine Jr. var den yngste av åtte søsken. Gjennom sine ungdomsår hadde han mange jobber som spente fra å jobbe på en isbil til å produsere senger på Crescent City Bed Factory. Han fattet i svært tidlig alder interesse for å spille piano. Hans svoger, Harrison Verrett, hadde stor innflytelse i forhold til utviklingen av hans pianospill og stil. Lite visste han på den tiden at dette ville føre til en fantastisk karriere. Er unik piano stil og stemme som senere tiltrekker millioner av fans fra hele verden.

Han giftet seg med Rosemary Hall, hans kone i over 60 år og de fikk åtte barn sammen. Hans musikkarriere begynte i 1949. Han samarbeidet med Dave Bartholomew, en bandleder og talentfull trompetspiller, som både produserte og medvirket på den første plata, The Fat Man i 1949. Det var den første Rock and Roll- utgivelsen noen gang som solgte over 1 million eksemplarer, som klatrer til nr. 2 på R & B- listene. Dominos debutalbum, "Carry On Rockin", ble utgitt i november 1955 og ble lansert som "Rock and Rollin" med Fats Domino i 1956. Han hadde 37 Topp 40 singler.

Billy Diamond, hans road-manager, refererte til ham som "Fats" fordi navnet var et symbol på betydning og ville bli ansett for å være en klassiker. Dette var bare begynnelsen på en rekke hits som så fulgte. De inkluderer "Blueberry Hill", "I’m Walking", " Ain’t That A Shame” and “I'm Walking To New Orleans", bare for å nevne noen.

I 1986 mottok Fats Domino Grammy Lifetime Achievement Award og ble senere introdusert i Rock and Roll Hall of Fame. Den 5. november 1998  ble han foran Det Hvite Hus tildelt National Medal of Arts av daværende president Bill Clinton.

I 2004 rangerte Rolling Stone-magasinet ham nummer 25 på sin liste over "100 beste artister noen gang".

Den 12. januar 2007 ble Domino æret med OffBeat-magasinets Lifetime Achievement Award på den årlige Best of the Beat Awards, holdt på House of Blues i New Orleans. New Orleans` borgmester Ray Nagin erklærte dagen "Fats Domino Day i New Orleans" og presenterte ham med en signert erklæring. Dette er noen av de utallige utmerkelsene han har blitt hedret med opp gjennom årene.

I en kort periode etter den katastrofale orkanen «Katrina» i 2005 var Fats Domino en av de som var savnet. Det var av en eller annen grunn ikke blitt registrert at han var evakuert fra hjemmet sitt. Han og familien måtte reddes ut med båt, og mye av det han eide gikk tapt i vannmassene. Han mistet blant annet tre pianoer og flere titals gull- og platinaplater. Senere samme året ga han ut det siste albumet sitt, «Alive and Kicking». Han gav inntektene fra denne plata til artister som var ramma av «Katrina».

Domino var tilbake på scenen den 19. mai 2007, på Tipitina’s i New Orleans, og gjennomførte sitt show for fullt hus.

I oktober 2012 ble Domino med i sesong tre av tv-serien Treme, der han spilte seg selv.

Til tross for store inntekter fra musikken, så flyttet han aldri fra det fattige området i New Orleans hvor han var født. Han var trofast mot både byen og menneskene der. Han ga gjentagende uttrykk for at fansen var i hans hjerte og sjel. De siste årene holdt han svært få konserter, men holdt kontakten med musikkmiljøet i området.

Fats Domino døde 24. oktober 2017, 89 år gammel.